#godteri Tumblr posts

  • trollkatt
    28.09.2021 - 3 monts ago

    Saturday on a Tuesday

    Sorry, none for you.

    View Full
  • platingbypia
    30.06.2021 - 6 monts ago

    Vaniljefudge

    Vaniljefudge er en deilig, myk karamell med søt vaniljesmak. Disse er enkle, men kanskje litt krevende, å lage. Resultatet blir dog noen av de beste fudgene jeg har smakt, samt den gode følelsen av å kunne lage noe så godt selv. Disse er fine å servere til kaffen, gode å nyte på lørdagskvelden og passer også fint som en liten matgave til en du er glad i. Vaniljefudge Ingredienser: 1 boks…

    View On WordPress

    View Full
  • april-bandu-embata
    28.02.2021 - 10 monts ago

    Heksehyl må være noe av det ekleste godteriet som finnes. Fysj. Smaker solvarm asfalt.

    #sorry this had to be in norwegian #im just roasting some disgusting licorice candy #norsk#heksehyl#godteri#æsj#april speaks#april's thoughts
    View Full
  • bodoposten
    23.12.2021 - 1 mont ago

    Julemat kan være farlig for hunden din

    Julemat kan være farlig for hunden din

    Juletiden betyr god mat, men tro ikke at pinnekjøtt og ribbe også er godt for hunden din. Hvert år i julen får Tryg Forsikring mange henvendelser fra kunder hvor deres firbeinte venn har blitt dårlig etter å ha spist av matfatet. – Det er ikke få kjæledyr som får behandling i juletiden, og de fleste henvendelsene er fra bekymrede hundeeiere. Fet julemat eller godterier som sjokolade kan føre til…

    View On WordPress

    View Full
  • arnekleivsvollen
    21.12.2021 - 1 mont ago

    Cannabis ordforråd på norsk

    Cannabis er dessverre ulovlig i Norge og hvis du blir tatt med stoffet der borte, får du store problemer. Jeg er ekstremt heldig som bor i en delstat i USA der cannabis er lovlig og selger den i en butikk som jobben min. Dette er en studieguide for å hjelpe meg med å snakke litt lettere om produktene på norsk.

    Generell

    tilbehør (n) - accessories

    røyking (m) - smoking

    å puste inn - to breathe in

    å innånde - to inhale

    å røyke - to smoke

    hold røyken i lungene i opptil 10 sekunder - hold the smoke in your lungs for up to 10 seconds

    Blomst - Flower

    ugress (n) - weed

    gress (n) - grass

    grønt (n) - green [as a noun]

    rullende papirer (n) - rolling papers

    kvern (f) - grinder

    vannpipe (f) - hookah / bong

    blunt innpakning (f) - blunt wrap

    pipe (f) - pipe

    pakke joints (f) - pack of joints

    to-pakning (f) - two-pack

    bong (m) - bong

    joint (m) - joint

    å male - to grind

    å rulle en joint - to roll a joint

    Fordampning - Vaping

    batteri (n) - battery

    munnstykke (n) - mouthpiece

    fordamperpatron (m) - vape cartridge

    vape-kassett (m) - vape cartridge

    adapter (m) - adapter

    å dampe - to vaporise/vape

    Dupper - Dabs

    oljerigg (m) - oil rig

    fakkel (m) - torch

    nektarsamler (m) - nectar collector

    å duppe - to dab

    Matvarer - Edibles

    gummigodteri (n) - gummy candy / gummies

    hardt godteri (n) - hard candy

    småkaker (f) - cookies

    drikkevare (f) - beverage

    sjokolade (m) - chocolate

    karameller (m) - caramels

    pusten minter (m) - breath mints

    oralt - orally

    å innta - to ingest

    å svelge - to swallow

    å tygge - to chew

    å la under tungen - to leave under the tongue

    å la løses opp på tungen - to let dissolve on the tongue

    Påført huden - Topicals

    plaster (n) - patch

    salve (f) - ointment / salve

    stikkpille (f) - suppository

    krem (m) - cream

    gel (m) - gel

    å påføre - to apply

    å gni på huden - to rub on the skin

    å sette inn - to insert

    å fukte - to moisturise

    å lindre smerte - to relieve pain

    Velvære - Wellness

    tinktur (m) - tincture

    oljebasert tinktur (m) - oil-based tincture

    vannbasert tinktur (m) - water-based tincture

    tablett (m) - tablet

    kapsel (m) - capsule

    inhalator (m) - inhaler

    hurtigoppløselige tabletter (m) - fast-dissolving tablets

    dråpeteller (m) - dropper

    dråpefull (m) - dropperful

    dose (m) - dose

    å dosere - to dose

    å titrere - to titrate

    å justere - to adjust

    Interessert i å støtte cannabis legalisering i Norge? Vurder å bli medlem av Normal Norge.

    View Full
  • crypticqveen
    19.11.2021 - 2 monts ago

    @nemxricultrix

    It's why we call em 'godteri' or 'godt' for short.

    #we're built different
    View Full
  • noctifernoctua
    13.10.2021 - 3 monts ago

    Pynt - Decorations

    Blad - Leaf

    Høst - Autumn

    Frost - Frost

    Godteri - Candy

    Gresskar (literally: grass tub) - Pumpkin

    Stearinlys - Candle

    Kle seg ut - Dress up

    Kostyme - Costume

    Skummelt - Scary

    Skrekkfilm - Horror movie

    Høstfarger - Fall colours

    Film maraton - Movie marathon

    Knask eller knep - Trick or treat

    Død (døden if personified) - Death

    Gravplass, gravlund - Graveyard, cemetary

    Gravstøtte - Tombstone

    Kiste - Coffin

    Skjelett - Skeleton

    Ouija brett - Ouija board

    Spøkelse, gjenferd - ghost

    Hjemsøkt - Haunted

    Zombier - Zombies

    Demoner - Demons

    Fullmåne - Full moon

    Varulver - Werewolves

    Klør - Claws

    Vampyrer - Vampires

    Hoggtenner - Fangs

    Hekser - Witches

    Trylledrikk - Potion

    Kosteskaft - Broom

    Svart katt - Black cat

    Edderkopp - Spider

    Tåke - Fog, mist

    Mørke - Darkness

    Banners

    Please let me know if you see any mistakes! I also gladly take suggestions for future posts

    View Full
  • herzdamean
    21.09.2021 - 4 monts ago

    FLAG 1: Godterigender 🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    a gender that is simply connected to lollipops. It is connected to lollipop things, lollipop aesthetics, and anything connected to lollipops.
    Etymology: Norwegian, “godteri” meaning “candy”

    🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    FLAG 2: Godteriautumna 🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    a gender that is simply connected to lollipops and autumn. It is connected to lollipop things, lollipop aesthetics, autumn aesthetics, and anything connected to lollipops and autumn. Related to Godterigender
    Etymology: Norwegian, “godteri” meaning “candy”

    🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    FLAG 3: Godteriic 🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    a gender that is aligned with lollipops; a lollipop-aligned gender.
    Etymology: Norwegian, “godteri” meaning “candy”

    🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃-🌕🌕-🎃🎃

    #floros absolute favorites #floros halloween collection #floros candy collection #candy collection
    View Full
  • skramesto
    30.06.2021 - 6 monts ago

    Født og oppvokst på Gran Canaria, men Stella har likevel trukket inn fra terrassen her på Grünerløkka og ligger nå som et slakt i sofaen. Den norske sommeren kan også bli varm. For øvrig (og dette er dere selvsagt interesserte i) har hun nyklippede negler … jeg mener klør! Jeg prøvde meg på klipping i går, men traff en nerve. Hyl og mange timers skule-blikk fra Stella. Ekstra mye godteri fra far. I dag ble de klippet av en profesjonell. 💸🐶☀️❤️ (ved Grünerløkka) https://www.instagram.com/p/CQwG_MPJizT/?utm_medium=tumblr

    View Full
  • brusbloggen
    31.03.2021 - 9 monts ago

    Mountain Dew Frost Bite & Mountain Dew Mystery Flavor

    Frost Bite

    Under et brus-kurs i regi av Brusbloggen fikk kurs-deltakerne i oppgave å anmelde disse to fra Mountain Dew. Det var også to profesjonelle brussmakere fra Brusbloggen til stede-

    Mountain Dew Frost Bite har en ganske forvirrende etikett med en hai som har forvirret seg inn i en nedsnødd skog. Og navnet Frost Bite fikk flere til å tro at dette var en brus med frisk peppermynte-smak. Noen forventet en brus like krass som Fisherman’s Friend, men smaken er en mild og søt. Den dufter svakt av sitrus. Den smaker en blanding av sitronbrus og Fanta Berry (som den har lik farge som). En ok brus, de fleste av kursets ti deltakere ga den 3 og 4 bruskorker (av 6 mulige bruskorker). Verdt å sjekke ut, men ingen stor smaksopplevelse. 

    Den får et kollektivt 4 minus fra Brusbloggens profesjonelle og de glade amatørene. 

    VooDew Mystery Flavour

    I 2019 anmeldte vi Mountain Dews Halloween-brus VooDew Mystery Flavour, som var meget god. Den smakte en miks av Cream Soda og appelsinbrus. I forbindelse med Halloween 2020 kom det en ny smak. Duften luktet eventyrlig av godtebutikk og smaken var latterlig god. Det var vanskelig å si noe konkret den smakte som, men “godteri” var en fellesreferanse. På internett har flere som har anmeldt brusen ment at den smaker som godteriet Skittles. Syntetisk og herlig godterismak, perfekt for Halloween! De fleste ga 5 bruskorker til denne på bruskurset. Flere i redaksjonen har smakt den flere ganger og dette er en brus som bare blir bedre og bedre. Den ble også testet i podcasten The Kåss Furuseths med stor suksess. 

    6 av 6 bruskorker

    View Full
  • moucholampantin
    10.03.2021 - 10 monts ago

    Noen typiske norske godterier

    View Full
  • zirva
    07.03.2021 - 10 monts ago
    View Full
  • mikavalen
    08.02.2021 - 11 monts ago

    Om betydningen av måltidet

    Spising og mat er ofte knyttet til følelser. En god middag gir positive minner. Noen kan miste matlysten når de føler seg dårlig. Andre kan trøstespise. Mat kan bli brukt for å vise omsorg og ta hånd om noen andre. Mat kan bli brukt som belønning eller straff. Emond, MacIntosh og Punch (2013) beskriver hvordan hverdagsaktiviteter knyttet til mat kan ha flere symbolske funksjoner. Mat kan bli brukt for å kontrollere, håndtere og uttrykke følelser innen omsorgsinstitusjoner. Måltider kan i denne sammenheng være en viktig arena for å sette rammer for atferd og følelser, og lede disse i en konstruktiv retning.

    Mange av de ansatte og barna som fikk innblikk i forskning på mat og følelser ble overrasket overrasket over hvor viktig mat var i deres hverdag og i livet på en institusjon. Mange var bevisste på at de brukte mat for å gjenskape et familieliknende hjem og rutiner eller for å markere spesielle anledninger. De var derimot mindre bevisst på hvordan de brukte mat for å håndtere følelser (Emond et. al., 2013). Barna som bor på omsorgsinstitusjoner kommer ofte fra vanskelige forhold, som kan prege deres atferd og følelesesliv. Jevnlig utskifting av ansatte og beboere, kan gi uforutsigbarhet og usikkerhet i deres hverdag. Dette kan gjøre det komplisert å bygge trygge relasjoner. 

    Det kan virke mot sin egen hensikt å tvinge barna til å spise frokost, eller visse matvarer. Dette kan i visse situasjoner skape følelsesmessig stress hos barna og hindre god dialog. Etikett har i tillegg til en praktisk funksjon, en konformerende og formende funksjon. Detaljerte normer i måltider signaliserer hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppførsel, også utenfor måltidet (Emonds, et. al. 2013, s. 1851). Måltidet er også en brobygger, og kan styrke bånd mellom folk.

    Man kan vise omsorg og kjærlighet gjennom maten man gir. Det kan være ved å tegne et smilefjes på brødskiva med agurk og paprika. Det kan være ved å lage kakao til barna. Hva eller hvordan man spiser, kan fortelle noe om hvordan man har det. God omsorgspraksis innebærer også at man er klar over barnets helsemessige beste. Mat eller godteri kan være en enkel løsning for omsorgspersoner hvis barna er slitsomme og masete, eller i dårlig humør. (Emonds, et. al., s. 1849). Samtidig kan det bli for mye av det gode. 

    De ansattes følelseshåndtering kan bidra med å fremme barnas utforskning av egnes følelser. De kan oppleve emosjonelt krevende situasjoner i sin jobb. Dette kan være i møte med barna, i og deres mangefasetterte bagasje. For å sikre profesjonell kvalitet kan det være nødvendig å måle eller overvåke bestemte arbeidsoppgaver. Dette i kombinasjon med bevisstheten om jobbens avgjørende rolle kan gjøre at de ansatte opplever prestasjonspress. I lys av dette er det også viktig at de ansatte følges opp på en måte som gir rom for utforskning og uttrykking av deres følelser. (Emonds, et al. 2013, s. 1846)

    Skillet mellom det det sentimentale og spontane ved menneskets natur og det strukturerte og profesjonelle understreker et dilemma i omsorgsyrket. Mens jobbens natur på den ene siden gir behov for profesjonalitet og tydelige retningslinjer, kan denne profesjonelle avstanden være et hinder for naturlig relasjonsbygging. Mange menneskelige egenskaper og effektene av disse kan være vanskelige eller nært sagt umulige å måle. Selv om dette skillet kompliserer omsorgsyrket kan en refleksjon over dilemmaene det representerer, styrke den ansatte i sin jobb. (Emonds, et. al. 2013)

    For å ikke risikere å bevege meg for langt inn i ukjent terreng, kan jeg konkludere med at mat og måltider som møteplass for menneskelig sosialitet, på mange måter er formende for normer, verdier og atferd. Food practices virker å være nært knyttet til følelser. 

    Emond, McIntosh & Punch (2013). Food and Feelings In Residential Childcare. British Journal of Social Work (2014), 44, s. 1840-1856.

    View Full
  • mikavalen
    18.01.2021 - 1 year ago

    Om praksisplassen min, barns rett til omsorg, medvirkning og sunn mat

    Jeg har fått praksisplass på et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet og en ideell organisajon, hvor målet er å forbedre måltidsrutiner på barnevernsinstitusjoner. 

    Prosjektet har flere formål. For institusjonene er målet å forbedre mattilbudet, samt spisevanene blant beboerne og ernæringskompetansen til de ansatte. Den ideelle organisasjonen drifter flere av disse hjemmene og vil gjerne ha gode råd fra OsloMet kan bidra med kunnskap om mat og ernæringsutfordringer. De ansatte har uttrykket interesse for å få matlagingstips, med aktuelle utfordringer i fokus. Det blir også utviklet et spørreskjema for å måle de ansattes kunnskaper og ferdigheter relatert til mat og ernæring.

    Det er Laura Terragni som styrer prosjektet på vegne av OsloMet. Det er altså hun som er sjefen min. Terragni er førsteamanuensis ved samfunnsernæring ved OsloMet og har vært min emneansvarlige i emnet matsosiologi. Ved siden av undervisning har hun de siste årene forsket mye på matvaner blant innvandrere, i tillegg til matsikkerhet blant asylsøkere og ernæringskommunikasjon rettet mot minoriteter. 

    Det er også en tidligere masterstudent på prosjektet, Erica Wie, og en som er underveis i mastergraden, Siyamali Gananathan. De har begge bachelor i samfunnsernæring fra OsloMet. De kommer til å jobbe mye med utviklingen av spørreskjemaet. Jeg håper på å få til et intervju med dem til bloggen for å lære mer om dem og master-oppgavene deres.

    På grunn av restriksjonene i forbindelse med pandemien kommer jeg hovedsaklig til å jobbe fra hjemmekontor. Dette har gått greit, men jeg må innrømme at det krever en del selvdisiplin. Først og fremst krever det at jeg lager en god timeplan på begynnelsen av dagen. Prosjektets natur innebærer heldigvis at det er mulig å få gjort mye uten fysisk oppmøte. 

    Til nå har jeg studert menyene til institusjonene og prøvd å komme med forslag på bakgrunn av disse. Jeg var ganske fornøyd med min første meny. Den var ganske sunn, næringsrik og litt "kul". Meeeen… Terragni var ikke overbevist. Hun forklarte at dette har mye med konteksten på institusjonene å gjøre. Jobben min er ikke utelukkende å lage en sunn meny. Jeg må tenke på hva beboerne liker å spise, deres matvaner og deres bakgrunn. Spiser de frokost? Hvilke retter går igjen? Hvordan er matlagingsferdighetene til de ansatte? Det er minst to begreper fra studiet som kommer inn her. Det første er kultursensitivitet. Dette konseptet er viktig i samfunnsernæring. Det uttrykker en innstilling om å anerkjenne andre kulturer som likeverdige, og evnen til å kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller. Professor Ken Resnicow (1999) definerer det slik: "The extent to which ethnic/cultural characteristics, experiences, norms, values, behavior patterns and beliefs of a target population, and relevant historic, environmental and social forces are incorporated in the design, delivery and evaluation of targeted health promotion materials and programs." Mye å ta hensyn til der altså. 

    Det andre begrepet er food literacy. Professor Kjell Sverre Pettersen (2020) har foreslått den norske oversettelsen ernæringskompetanse. Det handler om evnen til å forstå, tilegne seg, kritisk vurdere og anvende informasjon relatert til ernæring. Enda mer å ta hensyn til. Dette er først å fremst viktig ettersom de ansattes kunnskap om ernæring kan variere. 

    For å kunne gjøre en god jobb er det viktig at jeg setter meg inn i situasjonen til ungdommene på institusjonene. Jeg tenker først og først og fremst at de er ungdom. Jeg var ikke spesielt opptatt av sunt kosthold da jeg var ungdom. Ungdommer er under utvikling, både fysisk og mentalt. Mange av vanene man etablerer i ung alder fester seg og vedvarer inn i voksen alder. Disse ungdommene vokser opp på en institusjon, noe som gjør dem til en spesielt sårbar gruppe. I de neste avsnittene skal jeg gå gjennom litteraturen jeg har lest om feltet så langt.

    Barn på barnevernsinstitusjoner kan ha hatt tunge opplevelser fra barndommen. De har ikke tilgang på et tradisjonelt familieliv, og omsorgen dette ideelt sett innebærer. Mange kan være belastet psykisk med angst, depresjon, søvnproblemer eller spiseforstyrrelser. (Kayed et al., 2015). Dette kan ha innvirkning på deres spisevaner og forhold til mat og måltider. 

    Det er ofte høyere forekomst av overvekt blant barn som vokser opp på institusjoner. Mange tidligere beboere har beskrevet at  de ikke opplevde å få et sunt mattilbud. (Hadfield et al., 2008) 

    UNICEF-rapporten State of the World's Children viser at 27 prosent av norske barn er overvektige. (UNICEF, 2019) https://data.unicef.org/resources/state-of-the-worlds-children-2019/

    I kvalitative intervjuer har de ansatte forklart at mange av beboerne ikke spiser frokost, på grunn av manglende apetitt eller dårlig tid på morgenen. Mange foretrekker mellomgrovt brød fremfor grovt. Mange er glad i sukkertilsatt juice som tørstedrikk. På en institusjon valgte de ansatte å låse inn søtsaker for å forhindre overkonsum. Enkelte informanter fortalte at beboerne ikke spiste grønnsakene som ble servert. De likte ikke å spise fisk, men spiste gjerne hvitt kjøtt. En ansatt fortalte at de hadde forsøkt å få beboerne til å spise sunt, men at dette viste seg å være en svært utfordrende oppgave. (Nysether, Vik, Terragni & Pettersen, 2017). 

    Jeg kan godt relatere til ungdommene fra da jeg var yngre. Gjengangere i menyen er lasagne, pizza, taco og kjøttboller. Pannekaker er en annen favoritt. Dette blir gjerne servert til kvelds. Mange av ungdommene finner glede i å bake, gjerne pannekaker eller pizza. Her er det flere bra utgangspunkter for en meny. Da jeg laget førsteutkast til meny, var det som om jeg laget en meny til meg selv, som en urbant påvirket ernæringsstudent. Terragni og master-studentene anbefalte meg å i større grad gå ut ifra hva beboerne foretrekker og er vandt til å spise fra institusjonene. Jeg måtte altså tenke mer tradisjonelt. Utfordringen min blir å gjøre pizza, taco og lasagne litt sunnere. Hvorfor ikke snike inn litt grønnsaker og belgvekster i lasagnen? Litt sunt fett, litt salt og krydder kan gjøre underverker med en ellers kjedelig råvare. En annen utfordring blir å rådføre de ansatte til hvordan de kan få ungdommene til å spise frokost. Man trenger ikke å spise et gourmetmåltid til frokost. En frukt, litt fiber og litt protein er tilstrekkelig. Hvis de ikke spiser frokost i det hele tatt, er kanskje det viktigste å etablere en sunn frokostvane. Måltidet blir sett på verdifullt gjennom å gi barna en fast struktur gjennom dagen. 

    Begrepene omsorg og medvirkning trekkes frem og analyseres i NOVA-rapporten God omsorg i barnevernsinstitusjoner (Backe-Hansen, et al.)

    En barnevernsinstitusjon er både et hjem og en arbeidsplass. Det er et krysningspunkt mellom det offentlige og det private. Institusjonen skal så langt som mulig etterleve kvalitetene innbefattet i et tradisjonelt hjem. Omsorg anerkjennes som et primærbehov for menneskets psykososiale utvikling, og er en forutsetning for trivsel, empati og kjærlighet. Dette setter de ansattes arbeid i en avgjørende posisjon. Omsorg betyr i enklest forstand å ta vare på og bry seg om noen. I utvidet betydning kan det handle om relasjonell trygghet, grensesetting og forbildedannelse. En informant fortalte hvordan det i visse situasjoner kan oppstå en konflikt i omsorgsfølelsen ved å enten ville belønne barna med umiddelbare gleder (servere godteri) eller å vise omsorg gjennom et mer langsiktig fokus (for eksempel gjennom et konsekvent juice-reglement). 

    Medvirkning handler om barnets rett til å kunne påvirke sin egen hverdagssituasjon. I forskrift om medvirkning og tillitsperson (Barne- og likestillingsdepartementet, 2014) defineres det slik: "Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur."

    I Nova-rapporten argumenterer forfatterne for at medvirkning ikke utelukkende kan forstås juridisk og formelt, men også kontekstuelt - altså i den grad det gis rom for i praksis. En brukerundersøkelse om medvirkning fra 2016 (Storøy med flere, 2017) fant at en betydelig andel av utvalget opplevde at de ikke ble gitt nok informasjon og ikke fikk bli med å bestemme over hverdagen sin. 

    Så hvorfor er det så viktig å spise frokost? Kan man ikke bare spise lunsj? Å spise frokost tidlig er sosialt beleilig i vårt samfunn. Verden er tross alt laget for A-mennesker. Frokost gir kroppen og hjernen energi, som er viktig i en travel skolehverdag. En skål med havregryn vil gi energi lengre enn en skål med Coco Pops, og mindre energisvingninger. Sannsynligvis har også ungdommene mer tilgang på sunn mat til frokost enn til lunsj. Selv om det ikke foreligger et klart og entydig årsaksforhold, viser en del forskning sammenheng mellom breakfast skipping og overvekt. (Ma & Xu, 2020) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1871403X19305472#!

    Jeg tenker litt på fristende måter å tilberede fisk på. Fiskeburger kan være en god idé. Eller hjemmelagde fiskekaker. Jeg vil selv bli bedre på å lage gode fiskemiddager, så kommenter gjerne i kommentarfeltet om du vet om noe godt!

    Prosjektet jeg jobber på er altså veldig sammensatt. Det er mange problemstillinger å gripe fatt i, og virker definitivt ikke som et ukomplisert terreng å gå inn i som bachelorstudent. Jeg har sikkert lært mye iløpet av studiene. Samtidig føles det ut som en ny felt noen ganger. Jeg håper hvertfall jeg vil lære mye.

    View Full
  • godtegris
    10.01.2018 - 4 years ago
    View Full